Byggeteknikk med puss på murverk har gamle aner i Skandinavia helt siden 1200-tallet. For å få en velfungerende pussfasade er det nødvendig å velge riktig produkt i forhold til underlaget.

Puss som fasademateriale foretrekkes av mange årsaker.

  • Pussen beskytter veggen mot inntrengning av vann fra utsiden. Den medvirker til å gjøre veggen lufttett.
  • Egenskapene og utseendet kan varieres.
  • Den øker lydisoleringen.
  • Puss har lang holdbarhet med lite krav til vedlikehold.
  • Puss gir vakre fasader.

For å få en velfungerende pussfasade, er det viktig at man velger rett produkt i forhold til underlaget. Produktene skal virke sammen. Du må ta hensyn til underlag, omgivelser, klima og miljø.
Pussvariantene har sine for- og bakdeler, men uansett er det viktig å tenke på fasadens livslengde. Riktig produkt for objektet og kvalitet lønner seg, og blir oftest billigst i lengden. Puss på murverk og isolasjonssystemer er ikke unntatt kravet til kunnskap og metoder. Unødvendige feil som må unngås, er først og fremst dårlig vedheft og sprekkdannelser.

Tilpasset underlaget

De vanligste skadene på puss er nettopp sprekker og dårlig vedheft. Skader kan også skyldes mekanisk påvirkning og miljøet. Alt for ofte pusses fasader med forsterket puss, det vil si puss med stort sementandel.
De sementrike pussene blir for sterke for et svakere underlag, noe som resulterer i dårlig vedheft og sprekkdannelse.

Derfor er det av stor betydning at man tilpasser styrken etter det underliggende materialet; pussbæreren:

  • På svakt sugende underlag benyttes mørtel med mer sement for å få en god vedheft.
  • På normalt sugende underlag fester de fleste mørtler.
  • På sterkt sugende underlag bør man bruke blandinger med mindre sement.
  • Kraftig sugende underlag skal alltid forvannes.

Obs på celleplast

Det er alltid best å benytte seg av en grunningsblanding for å få god vedheft og et jevnere sug. Eventuelle krympsprekker oppstår raskt etter påføring av pussen. Krympsprekker kan skyldes høyt innhold av finmateriale i ballasten, eller det kan oppstå ved pussing under varme forhold, som i sterkt solskinn.

Sprekkdannelse kan også føre til konstruksjonsfeil i pussen, fremfor alt som konsentrasjon av spenning i fasadesystem med celleplast. Her klarer ikke pussen å ta opp spenningene, og det oppstår sprekker. De kan forekomme i alle typer av utførelse, og kan resultere i tydelige konstruksjonsfeil i pussen, utførelsen og produktene.
Puss-skader, som avskalling og sprekk-dannelse, på fasadesystem med celleplast, oppstår oftest på grunn av krymping i celleplasten. Ofte er puss-sjiktet alt for tynt, bare noen millimetere. Det kan også føre til fuktinntrenging og soppdannelse.

Puss på murblokker
Ved flere anledninger har jeg kommet borti reklamasjoner på vegger av murblokker som er pusset med armert tynnpuss i følge anvisningene. Mikroskopiske sprekker fremkommer i fugene på fasaden, og fukt kan sees på innsiden. Dette har skjedd på fasader med lettklinkerblokker och polyuretanskum som isolasjonskjerne. Jeg har stilt spørsmål om det er lettklinkerne og isolasjonen som krymper, men dette har det vært vanskelig å få bekreftet eller avkreftet.
Jeg erfarer også at pussen påføres for tidlig på murt vegg. Blokkene og mørtelen har ikke fått herdet ut. Tynnpuss må heller ikke påføres en fuktig murvegg. Det er forskjell på en våt vegg etter flere dager med regn, og en vanlig forvanning.

Anbefaler stålnettsarmering
Etter en samtale nylig med Tekn. dr. Kennet Sandin ved Lunds tekniske høgskole, som forsker på området puss på murverk med vekt på bygningsfysikk og puss på varmeisolasjon, så fikk jeg et svar på spørsmålet.
I Sverige ble man utsatt for disse pro-blemene allerede på 1990-tallet. I 1997 leverte Kennet Sandin en utredning på oppdrag fra en leverandør av murblokker. Omfattende sprekkdannelser var oppdaget på flere boligblokker i Gøteborg. Sprekkene var synlige både på utsiden og innsiden av veggene. Alle fasadene hadde isolasjon med polyuretanskum. Vegger som var homogene, hadde ingen sprekkdannelser. Prøver av veggen ble analysert i laboratorium. Resultatet viste at det var krymping i både puss og blokk.
Etter dette er anbefalingen fra Kennet Sandin at man må benytte et sveiset stålnett både utvendig og innvendig for å eliminere problemet. Legg først på en grunningspuss. Deretter monteres stålnettet med distanseskiver fra underlaget før det legges på en tykkere puss (utstockning). Til slutt kan fasaden males eller få et tynnere lag med ytterpuss.
Etter at de tok i bruk denne metoden, oppsto det ingen synlige sprekker i fogene.
Metoden er noe dyrere, men med reklamasjoner og tilhørende kostnader kan det fort bli dyrt å velge en annen metode.
Rett utført arbeid med riktig produkt for underlaget er billigst i lengden. Etter at jeg fikk teoriene mine bekreftet av Kennet Sandin, anbefaler jeg stålnettsarmert tykkpuss på isolerblokk.